Jesus...

William var med mamma i kirken for første gang i dag. Det var i forbindelse med at Theodor skulle døpes. Jeg hadde fortalt W flere ganger at vi skulle i kirken, og trodde derfor at han automatisk skjønnte hva det var.....men nei. (dumme mamma)Alt ved utsiden av kirken sier W;

-"Mamma, skal vi inn i det slottet??"

Vel inne i kirken, øynene til W er store som klinkekuler. Så mye å se på, og så høyt under taket.

Presten ønsker velkommen på en veldig "kirkelig" måte. Da tar det ikke lang tid før W ser spørrende på meg å sier høyt;

-"JESUS??"

Akuratt som om det var en stor overraskelse...

Under gudstjenesten spør W flere ganger om hvor det ble av han grønne mannen, jeg prøvde å forklare at det var presten. Men det er jo ikke noen særlig god forklaring, så vi holdt oss til; sjefen i kirken.

W oppførte seg veldig fint under hele den 70 minutters lange sermonien. Selv mamma ble urolig i kroppen etter en stund.

Litt mer urolig ble jeg da W hvisket alvorlig til meg;

-"Mamma,jeg hører Jesus!"

Tema var stort sett Jesus etter kirkebesøket.

"Jesus er en baby" "Jesus stjeler biler" "Jesus er død" og ikke minst; "Hvor er Jesus nå??"

Feiringen av Theodor etterpå var veldig hyggelig. Der var vi samlet store og små, fjern og nær. Deilig mat og drikke!

Vel blåst, Anette og Andreas!