mandag 30. april 2012

I disse dager...


 I natt sov William og pappa i telt i skogen. 
Det var stor stas! 


Fredric og mamma tok en bytur i regnet.


Vi måtte handle litt, også måtte vi på kafè-besøk:)


 Se hva vi fant på lørdag!
En tøff vegg på Vestsiden.

fredag 27. april 2012

Lekeplassen

Å ta turen til en lekeplass er stas. Selvom vi har husker og trampoline i hagen, så er det gøy med litt forandring.
Vi er heldige her i Kongsberg som har flere steder i byen som er tilpasset barnelek.
Favorittsted; Laagdalsmuseet.




Nå er det straks langhelg på oss!
Vi skal feire Øyvind som blir 40 år, besøke ulvene på Langedrag,
W skal besøke Kjell & Laila, vi skal spise is og kose oss.
Tror dette blir en fin-fin helg:)

onsdag 25. april 2012

Kompiser!




I dag skal gutta bli med Rasmus hjem etter barnehagen.
Godt med gode venner, store og små:)

mandag 23. april 2012

En håpløs forklaring...

Vi hadde en kort og enkel sommerferie i fjor. Mamma`n i huset begynte i ny jobb, så det ble bare to uker hvor alle 4 var samlet.
Vi tok en bilferie i Norge, og noen dagsturer. En av planene vi hadde var å ta turen inn til Oslo. Der skulle vi se Slottet, spise is og nyte en sommerdag. Guttene gledet seg selvfølgelig (sikkert isen som fristet mest) og lurte på når vi skulle reise. Torsdag så vi på værmeldingen at det skulle bli veldig regnvær, så vi bestemte oss for å se ann om vi skulle reise fredags morgenen. Det regnet skikkelig, så vi bestemte oss for å utsette turen til lørdag i stedet.

Jeg husker faktisk ikke hva vi gjorde den fredagen, men jeg husker at jeg satt ved dataen ca kl.1530, da hadde bomben gått av og det var kaos på alle nettavisene. Ingen visste hva som hadde skjedd, oppdateringene strømmet på og svarene som ble avdekket var ikke de vi ville ha.

Jeg ble klistret til skjermene, dataen, tv`n og telefonen. Midt oppi kaoset så kom overskriften; Skyting på Utøya, Jens Stoltenberg i sikkerhet. Hva skjer???

Midt i alt dette glemmer mamma`n i huset at det er to barn hjemme som merker stemningen, og hører bruddstykker av hva som blir sagt.

Den største lille begynte å stille spørsmål, svarene ble enkle og avdramatisert. Det har vært en eksplosjon i Oslo, veiene er stengt, så vi kan nok ikke kjøre inn dit i morgen.
Etter et raskt familieråd mellom de to store ble vi enige om at dette ikke måtte gå utover barna, så vi bestemte oss for en tur til Teknisk museum i stedet.

Fredags kvelden gikk med på å oppdatere oss mest mulig. Vårt største spørsmål var egentlig om det var trygt å reise innover til Oslo dagen etter. Det var fortsatt et spørsmål om det var fare for flere bomber og andre hendelser.

Før jeg stod opp lørdag gikk jeg inn på nettavisen via telefonen. Jeg ante ikke hva jeg skulle vente meg, men det var hvertfal ikke dette....
Det var som å våkne til et mareritt.

Dagen på Teknisk museum ble fin, barna koste seg. Vi voksne fortsatte diskrè å sjekke nettavisene via telefonen.

Vel hjemme på lørdag ettermiddag overhører vi de to små ute;
W: Det er en mann som har skutt mange ungdommer i Oslo.
F: Hvorfor det?
W: Han er veldig slem. Også har det vært en bombe.
Samtalen fortsatte, hvor eldstemann forklarer grundig og virker oppdatert.

Ja, da ble mor overrasket! Dette hadde ikke vi sagt noe om, og ikke regnet med at han hadde fått med seg.
Snakk om å bli tatt på senga!

Da forstod jeg at her må vi forberede oss på en del forklaringer.

W har stillt en del spørsmål siden dette skjedde. Det meste har handlet om "Han slemme mannen" Kommer han ut av fengsel? Hvor er han nå?

Jeg har aldri sagt navnet til denne slemme mannen, og kommer aldri til å gjøre det heller. Det er min lille, stille protest.

Likevel vet jeg at når W spør om han slemme mannen kommer ut av fengsel, så vet jeg hvem han snakker om.

Nå som dette er tilbake i media har vi bevisst valgt å følge saken utenom barna. Det vil si at vi ikke har nyhetene på når barna er våkne.

Til tross for det kom spørsmålet fra W i går; Hvor er han slemme mannen nå? Hvordan ser han ut?
Jeg spurte hvordan han trodde han så ut, og da var svaret at han hadde på seg en svart hatt.

Forklaringene fra mor fortsatte om at det ikke var som på tegnefilm, at man tydelig kan se hvem som er slemme og hvem som er snille.
I virkeligheten ser man egentlig ikke forskjell.
Han kommer jo til å se denne mannen en gang, og sikkert bli like overrasket som alle oss andre.

Jeg håper ikke W og F tenker mye på det som har skjedd, de vil lære mer om det når de blir eldre.

Nå skal de få lov å være bekymringsfrie og glede seg over det som er fint.

Det er jo fortsatt mye som er fint:)




fredag 13. april 2012


Snekker Langemann

Herlig når man kan være både tøff snekker med verktøybelte, og sjørøver på en gang:)


søndag 8. april 2012


*William er klar for litt mat
*Veronica møtte oss i Oslo, her er vi klare for is på Ben & Jerry`s
*Fredric nyter isen
*Vi måtte opp å se på Holmenkollen
*Middag hos farmor
*En gå-tur på Operataket er obligatorisk når det er ferie og sol

torsdag 5. april 2012


*Nesekos med pappa
*Vi besøker "Tante"-Laila sin jobb
*Sjekker ut lekeplassene i byen
*Mamma har bakt rundstykker i dag(skryt)
*På trehjulsykkelen over Gamlebrua
*Avslutter turen med en obligatorisk is


Grønne fingre...
gutta er opptatt av blomster. 
Fredric kommer inn med en hestehov til mamma nesten hver dag. Og det er viktig å holde liv i de blomstene som er her også, 
så Fredric tar seg gjerne en runde med vannkanna.






søndag 1. april 2012


Uten støttehjul!!


Pappa klarte og fange opp den første sykkelturen uten støttehjul på film.
William fikk besøk av Sondre i går, han sykler uten støttehjul. Så når William skulle prøve sykkelen hans, gikk det helt fint uten den ekstra hjelpen:)

Nå er støttehjulene tatt av sykkelen til William også, og alt kl.08 i dag var han ferdig påkledd og klar for å gå ut å "trene". Han tar dette veldig på alvor:)

Jakten på påske-eggene



Fredric og William er ute å leter etter påske-egg. Vi beklager alt rotet, men ferien har nettopp begynt og vi har ikke kommet helt igang med all ryddingen ennå:)